Årsaken til hårtapet er usikkert, men mye tyder på at det kan være forårsaket av en autoimmun sykdom. Det betyr at cellene i kroppen som normalt bekjemper infeksjoner (hvite blodlegemer), angriper noen av dine egne celler. Ved alopecia areata samler de hvite blodlegemene seg rundt hårsekkene, og forårsaker en betennelse som gjør at håret slutter å vokse og faller av (Helsebiblioteket, 2017).

2 prosent av befolkningen har hatt eller kommer til å ha flekkvis hårtap i løpet av sitt liv. 0,1–0,2 prosent har alopecia areata akkurat nå, og det rammer personer i alle aldre og begge kjønn (Carrillo, 2018).

Alopecia areata har en arvelig komponent. Dersom man har en førstegradsslektning (forelder, søsken eller barn) med sykdommen, er det ti ganger høyere risiko for at man blir rammet (Carrillo, 2018). Omtrent 2 av 10 med alopecia areata har et familiemedlem med samme sykdom. Det er også større sannsynlighet å få det hvis du eller noen i familien din har en annen type autoimmun sykdom, som for eksempel type 1 diabetes, stoffskiftesykdommer, eller vitiligo (hvite flekker i huden) (Helsebiblioteket, 2017).

Hårsekkene blir ikke permanent skadet, så håret kan komme tilbake. Hvis hårtapet er mildt, er det gode sjanser for at håret vokser ut igjen. Håret kan være hvitt eller tynt når det først vokser ut, før det får tilbake sin normale farge og tykkelse. Hvis hårtapet er mer utbredt, kan du fortsatt få tilbake full gjenvekst, men dette er mindre sannsynlig. De fleste mennesker med alopecia areata har mer enn én episode av hårtap i løpet av livet. Opptil 1 av 10 personer får kronisk alopecia areata. Men uansett hvor langvarig hårtapet ditt er, er det fortsatt en mulighet for at håret vokser ut igjen (Helsebiblioteket, 2017).

Ved flekkvis hårtap og mindre enn 50 prosent angrepet hodebunn er prognosen veldig god. Ifølge studier er det i overkant av 60 prosent som får tilbake håret. Det er likevel stor sjanse for tilbakefall. Hvor utbredt håravfallet er, vil være en viktig faktor for prognosen. Alopecia totalis og alopecia universalis har dårligere prognose enn flekkvis håravfall. En annen faktor er alder. Jo yngre man er når man får diagnosen, jo dårligere er prognosen. Andre faktorer som påvirker prognosen i negativ retning, er at hårtapet varer over et år, at man har negleforandringer, at man har atopi, eller at det er forekomst av flekkvis hårtap i familien (Carrillo, 2018).

Stress er omdiskutert, og det er per i dag ingen studie som kan bekrefte at stress alene kan utløse alopecia areata. Det er derimot mulig at stresshormoner kan øke en allerede pågående betennelse i hårsekken som så øker hårtapet (Carrillo, 2018). 

Det er en sterk assossiasjon mellom alopecia areata og atopisk eksem / barneeksem, høysnue og astma. Disse tre går under fellesbetegnelsen atopi. Personer med atopi har høyere risiko for å få alopecia areata enn andre. Autoimmune sykdommer som rammer skjoldbruskkjertelen og fører til høyt eller lavt stoffskifte, er også veldig høyt representert hos personer med flekkvis hårtap. Generelt er det en sterk assosiasjon mellom alopecia areata og autoimmune sykdommer (Carrillo, 2018).

Alopecia areata kan per i dag ikke helbredes med de medisinene som er tilgjengelige. Vi kan kanskje holde det under kontroll og håpe at håret kommer tilbake etter hvert. Det finnes ulike typer konvensjonell behandling, men et viktig spørsmål er om alopecia areata må eller bør behandles. Noen av medikamentene man kan bruke til behandling, har potensielt svært alvorlig bivirkninger. Det er pasientene selv som til syvende og sist må velge om de ønsker behandling, og behandlingen må vurderes og tilpasses individuelt (Carrillo, 2018). Vi anbefaler å lese mer om behandling under "behandling" på vår hjemmeside.

De fleste angir ingen plager ved alopecia areata. Noen oppgir at huden føles annerledes og at den kan klø eller «prikke». Flere kan også oppleve negleforandringer i forbindelse med alopecia areata (Carrillo, 2018).

Stønadsordningen for ulike diagnoser kan endres fra år til år. For at du skal få korrekt informasjon om dagens stønadsordning, anbefaler vi deg å gå inn på hjemmesiden til NAV eller lese mer under "stønadsordningen" på vår hjemmeside. 

Det er ikke vitenskapelig dokumentert at det å farge håret ved alopecia er skadelig. Uavhengig om man har alopecia eller ikke, er mildest mulig behandling det beste for håret.